lørdag, februar 11, 2012

Når uhellet er ute er det verd å gå bønneveien

Jeg begynner å lure på om ikke dette møtet i Patristisk forum i Halden i dag må være viktig. Forrige gang jeg skulle hit havnet jeg på intensiv avdelingen på sykehuset. I går skulle jeg skrive den siste delen til manus med tittelen: Bønn i Oldkirken, da et eller annet skjedde med datamaskinen min, og jeg klarte å slette alt jeg hadde skrevet! Joda, jeg hadde lagret, men den lagrede kopien forsvant, og lot seg ikke gjenfinne.

Så sto jeg der - bare noen timer igjen før jeg skulle krype til køys, uten manus! Og jeg som hadde arbeidet med dette manuset en hel uke, funnet kildehenvisninger, lett opp opplysninger fra ulike kilder. Dessuten følte jeg meg fullstendig tom. Det har vært en tøff uke på grunn av at vår datter ble innlagt på sykehuset, og med mye strev for at sykehuset skulle gi henne en sårt tiltrengt plass. Når jeg satte meg ned for å forsøke å skrive manus på nytt stanset absolutt alt opp. Jeg husket ingenting av hva jeg hadde skrevet, forsøkte å lete gjennom kildematerialet, og måtte helt enkelt gi opp.

Men skulle jeg ikke skrive om bønn, hva var vel da mer naturlig enn å be. Men jeg følte meg fullstendig tom. Heldigvis har jeg en veldig snill kone. Hun ba, sammen med en god venninne av familien i Bergen, og plutselig løsnet det. Jeg klarte å finne tråden igjen og kildematerialet åpnet seg opp på nytt. Fem på 12 fikk jeg min sønn til å printe det ut.

Nå skal jeg ha fem timers søvn, før jeg setter meg i bilen.

Bloggen blir dermed ikke oppdatert før lørdag kveld.

Ikonet viser kirkefedrene.

Ingen kommentarer: