Forbered deg til å møte din Gud

Jeg har gjort et forsøk på å oversette en helt ny artikkel av Francis Frangipane (bildet) som ble publisert på engelsk i dag, og som jeg tror vil interessere mange av mine lesere. Den har et svært tidsaktuelt, ja jeg vil si profetisk ord for oss alle:

Den siste store bevegelsen av Den Hellige Ånd vil bli særpreget av menn og kvinner som er blitt forberedt av Gud for Gud. Vi har gitt oss selv til bønn for vekkelse, vi har studert og oppdaget Guds hjerte for de fortapte. Uten å kompromisse med evangeliets grunnleggende sannheter, har nåden lært oss å gjøre Kristi budskap relevant for vår tid og for våre behov. Men all vår forberedelse til tross, vi har ennå til gode å forberede våre hjerter for Gud selv.

Vi lengter etter å bli sendt av Den Allmektige for en eller annen stor oppgave - et mirakel som fører til at en hel by omvender seg, eller en annen betydningsfull tjenestehandling. Men - den største oppgaven som venter Menigheten er ikke å bli sendt av Gud men faktisk det å komme til Gud.

Vi har virkelig antatt en rolle: Vi ser på oss selv som Herrens bodyguards. Bevæpnet med troens doktriner, er vi oppsatt på å forsvare Kristus mot blasfemi, vranglære og misoppfatninger. Men i vår søken etter stå ansikt til ansikt med vår tids vranglære, så har vi posisjonert oss selv med ryggen til Den Allmektige. Om vi bare ville snu oss og se mot Ham, så ville vi se at Han ikke trenger oss for å beskytte seg mot mennesket, heller ikke har noe menneske vært noen trussel mot Den Høyeste. Hvis vi virkelig ville opphøre å streve, om bare for et øyeblikk, ville vi finne at Hans blikk aldri har forlatt oss. Han venter på vår udelte kjærlighet.

Selv om enn vår lengsel etter vekkelse og åndelig oppvåkning har kommet fra Gud, så er denne lidenskapen bare begynnelsen på et fornyet sinn, ikke slutten. Ved tidsaldrenes slutt, er forberedelsens årstid ikke for innhøstningen, hvor enn viktig innhøstningen er, men forbedredelse for Gud. Det at vi vender våre hjerter mot Ham må overskride flyktige tider av behov, ja selv våre oppsatte bønnetider. Det er en tid for innta en tid av uhindret oppmerksomhet. For det er menighetens konstante stirring som tiltrekker seg Guds høyeste nytelse og forløser en største innhøstningen.

'For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo trolovet dere med èm mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus. Men jeg frykter or at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus'. (2.Kor 11,2-3)

Gjennom årenes løp har vi utviklet en hel rekke programmer, utadrettet virksomhet, og tjenester, alle i den hensikt å bringe mennesker inn i menigheten og gjøre dem til bedre kristne. Mange av disse bestrebelsene har Gud velsignet; noen av dem har Han bearbeidet og brukt; mens andre har Han, når sant skal sies, ignorert.

Men - jo mer vi nærmer oss tidsaldrenes ende, jo mindre vil Menigheten bli i stand til å gjøre seg avhengig av noe annet enn Kristus selv. Selv nå merker vi at salvelsen minsker i styrke sakte men sikkert over myriader av aktiviteter og programmer. I stedet for vår uendelighet av ideer, vil Menigheten før Jesus kommer tilbake, forstå uten tvil, at det ikke er noe som erstatter Gud.

Det vil ganske snart bli veldig tydelig at vi ikke trenger bøker og manualer, men lidenskap for Immanuel.

Som Herrens dag nærmer seg, vil Den Hellige Ånd i økende grad foredle vår fokus og løfte vår oppmerksomhet til vårt største formål: åpenbaringen av Kristus i oss. Det er her, synkronisert med manifesteringen av Kristus gjennom Menigheten, at tidsaldrenes største vekkelse vil komme.