Jeg ble ikke katolikk - men jeg fortsetter å ta opp korset og følge Jesus

Jeg kunne ikke dy meg når 1.april falt på en søndag i år, og enkelte vil ha det til at jeg er 'i ferd med å bli katolikk'. Dermed kom ideen om at jeg har konvertert, og da var det i grunnen også greit å få med at brødrene ved Östanbeck kloster var med på krismeringen i St.Olavs domkirke - siden enkelte synes å vite noe jeg ikke vet, nemlig at jeg skulle ha kontakt med dem.

Men slik er det ikke. Jeg har verken kontakt med Östanbeck eller har konvertert til Den romersk-katolske kirke. Dermed skuffer jeg sikkert noen av mine lesere. Nå har jeg mange katolske venner, men noen planer om eller sågar tanker om å konvertere til pavekirken har jeg ikke. Dertil er det nok for mange ting vi ser forskjellig på, både med hensyn til synet på paven, Maria og kirkeordningen - for å nevne noe. Men jeg har stadig mye å lære av mine katolske venner.

Det var moro så lenge det varte - med mange gode kommentarer på Facebook. Kun en har reagert negativt, og mente at jeg tråkket på den katolske kirkes tro. Det er jeg lei meg for. Noe slikt var ikke tilsiktet.

Jeg forblir den jeg er. En enkel etterfølger av Jesus, en bror i Herren, som ønsker å se Guds rike bre om seg og Kristi forsamling vokse og modnes.