Men det spesielle med denne sanggudstjenesten var ikke de nevnte personene. I salen og blant de medvirkende satt det mange med kroniske sykdommer og funksjonshemninger. En av dem Rich Buhler, som var blant dem som gav små meditative taler, har kreft i siste stadium og er døende.
Alle gav de på sin måte lovprisning til Gud! Dette var et av livets utrolige paradokser. De svake og døende som brakte videre budskap om håp og glede til de kraftløse og sørgende! Det ble en gudstjeneste med lovsang, musikk, latter, tårer og Guds ord.
Mange av de kroniske syke gikk derfra med fornyet styrke og glede over å ha blitt akseptert som de er, og gitt mulighet til å uttrykke sin takknemlighet til Gud for livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar