Samme kveld som sangen ble fremført i Nasjonenes Hall i Jerusalem, lot general Abdel Nasser sine tropper marsjere inn på Sinai-halvøya. I dagene som fulgte forberedte israelske soldater seg på krig. Mens mobiliseringen pågikk ble sangen "Jerusalem av gull" om igjen og om igjen i radioen. Den vakte sterke følelser. Dagene var spesielle for Naomi Shemer også. Hun fikk stadig brev og telefonoppringninger fra soldater, som fortalte at de sang sangen hennes om kvelden i leirene. Og sangere som skulle opptre for soldatene tok kontakt med Naomi Shemer og spurte om lov til å fremføre "Jerusalem av gull". Det var soldatene som forlangte det!
Naomi Shemer fikk også oppfordring om å komme til en leir utenfor Jerusalem og synge sangen sin. Vanligvis var hun veldig forbeholden med å takke ja til invitasjoner, men denne kunne hun ikke si nei til.
Og det var en sterk opplevelse for de som opplevde dette. Naomi Shemer dro kjensel på mennesker hun hadde truffet i Tel Aviv og andre steder, og som hadde kjempet under kampene både i 1948 og 1956. Soldatene stilte seg i ring rundt henne, og bare en lyskaster fra en lastebil som sto der, opplyste stedet hvor hun sto. Og soldatene stemte i med følelsesladede stemmer.
Søndag 4. juni ble Naomi Shemer innkalt til en av hærens viktigste kommandoposter. De ville snakke med henne om hun ikke kunne stilte opp nok en gang og synge for soldatene. Under møtet ble hun presentert for general Ezer Weizman, som var nestkommanderende under generalmajor Itzhak Rabin, og general Ariel Sharon. Sharon gikk som vanlig rett på sak:
"Vi trenger Dem til å synge for oss", sa han.
Det ble avtalt at Naomi Shemer skulle bli med general Weizman, til Sharons forlegning i Negev ørkenen.
Men det skulle skje uante ting denne kvelden.
Fortsettes
(Siste del publiseres i morgen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar