fredag, mai 25, 2012

Ulf Ekman om 'episkope' - biskopembedet

Jeg har forståelse for at Ulf Ekmans (bildet) innlegg på Johannesakademiets temadag på Bjärka Säby mandag 21.mai vekker oppsikt i visse kretser. Men reaksjonene er veldig forutsigbare siden de fremsettes av de samme personene som bruker mye av sin tid til å skrive spaltemetre av kritikk mot Ulf Ekman og Livets Ord. Det er særlig et svensk nettforum som målbærer denne kritikken, og nettsiden opprettholdes stort sett av disse kritikken. Det er når den publiserer nye kritiske artikler om Ekman og Livets Ord at antall kommentarer kommer opp i noen hundretalls, eller er forumet ganske dødt. Men de som følger litt med vil se at det er stort sett de samme personene som sier det samme hele tiden.

Så til Ulf Ekmans innlegg. Han talte om betydningen av det greske ordet 'episkope'. Det oversettes på norsk som tilsynsmann, forstander eller biskop. Ekman forklarte hvordan ordet brukes i Det nye testamente. Hvordan en 'episkope' er satt til å våke over hjorden, og hvordan en 'episkope' levde innfor Gud og mennesker.

Ekman talte om at det ikke bare finnes en apostolisk lære, men også et apostolisk liv. Dette er nedlagt som en struktur i Kirkens vesen.

En svært interessant tese i Ekmans innlegg var denne: Vi er vant med å tenke på vekkelse som noe som er en utgang fra institusjonen kirke, men når vekkelsen modner leder den til et inntog i kirken. Og kirken er en storhet som blir synlig i og overvåkes av biskopen.

Så langt jeg kan se er dette er i samsvar med den undervisningen som Ignatios av Antiokia gir til menigheten i Efesos:

'For Jesus Kristus, vårt urokkelige liv, er Faderens vilje, likesom biskopene, som er innsatt over den vide jord, er i pakt med Jesu Kristi vilje. Derfor sømmer det seg for dere å løpe i samsvar med biskopens vilje, hva dere også gjør. Deres presbyterium, som bærer sitt navn med rette og er verdig for Gud, er nemlig bundet sammen med biskopen slik som strengene til harpen'. (Brevet til Efeserne, v.3-4 i De apostoliske fedre, Luther forlag)

Det er omkring år 70 at Ignatios blir biskop for menigheten i Antiokia, og han står i den umiddelbare tradisjonen etter apostlene.

Det var tydelig at Ulf Ekman mener at biskopsembetet er gitt til Kirken. Det er av Gud, og er en garanti for enheten i Kirken.

Peter

Ulf Ekman var åpen med at han mener at det er Peter Jesus sikter til når han sier: 'På denne klippe vil Jeg bygge Min menighet'. 'Det finnes ingen av apostlene som er omtalt så ofte og så mye som Peter,' sa Ekman. Så langt jeg kan se ut fra det Ekman sa mener han at Petersembetet fortsetter i kirkens vigslede biskoper.

6 kommentarer:

Anonym sa...

JEG HÅPER AT DETTE IKKE ER DIN MENING BJØRN OLAV.

Bjørn Olav sa...

Det er litt vanskelig å svare på dette spørsmålet siden jeg ikke helt hva du sikter til å innlegget om Ekmans foredrag?

Dessuten hadde det vært greit å vite hvem som spør. Det er hyggeligere å føre en samtale da.

Jan Ove Blindheim sa...

JEG SIKTER TIL AT DET KAN SE UT SOM EKMAN MENER AT PETER ER KLIPPEN. SLIK JEG SER DET ER DET ÅPENBARINGEN/BEKJENNELSEN TIL PETER JESUS SIKTER TIL.

Bjørn Olav sa...

Det er litt uklart for meg hva Ulf Ekman legger i denne uttalelsen. Jeg tror at Jesus pekte på seg selv da Han sa: På DENNE klippe, vil Jeg bygge Min menighet. Så da er vi nok på linje!

Stein Erik Nergård sa...

Du skriver at Ekman sier at det ikke bare finnes en apostolisk lære, men også et apostolisk liv. Det er greit, men hva menes med at " Dette er nedlagt som en struktur i kirkens vesen"?

Bjørn Olav sa...

Jeg vet ikke, jeg har bare gjengitt hva Ekman sa i sitt innlegg, men jeg vil tro at han her sikter til den kirkelige tradisjonen vi finner eksemplifisert også i noen av brevene i Det nye testamente. Det fantes jo et fungerende menighetsliv, og vi finner spor av en tidlig liturgi i brevene. F.eks Kristushymnen i Fil 2, nattverdteksten i 1.Kor 10 (Om velsignelsens beger) etc