tirsdag, august 07, 2012

Husmor - et ærverdig yrke

Fra anabaptister i Eastern Pennsylvania i USA, har jeg mottatt en artikkel, som behandler et svært forsømt tema her hjemme, nemlig husmorens rolle i hjemmet. Jeg har derfor valgt å oversette den, vel vitende om at den vil rekke reaksjoner hos enkelte av mine lesere:

- Hvor arbeider du?
Spørsmålet kan være enkelt nok, men enkelte kvinner kvier seg for å svare. Hvorfor? De er blant dem som har valgt å være husmor på heltid. Men disse personene trenger slett ikke å være forlegne. Gud har velsignet det å være mor og det oppdra barna fra de er riktig små. En kvinne kan ikke fylle en større rolle enn å foreberede neste generasjon for det ansvaret livet innebærer. Fremtiden til enhver nasjon hviler i fanget til dens mødre.

Avviser Bibelens autoritet
Det er sterkt beklagelig at samfunnet generellt har avvist Bibelen som samfunnets moralske autoritet. Som et resultat av dette, blir det å være mor og husmor sterkt undervurdert. Feminister vil ha oss til å tro at kvinner trenger å bli 'frigjort' fra en felle som kalles husmor. TV og massmedia har gjort mye for å ødelegge de bibelske familieverdiene og for å fremstille det å være mor som ensforming, ja til og med egoistisk.

Enkelte mødre velger å få seg en glamorøs karriere. Andre sier at de må arbeide for å få endene til å møtes. Uansett årsak - det å ha en jobb blir ansett å være nåde helt nødvendig og normalt. Dagsentre har vokst frem for å ta vare på barna til arbeidende mødre. Men økende ungdomskriminalitet, vold og manglende respekt for autoriteter viser at noe er rav ruskende galt. Menneskeheten er blitt offer for sin egen filosofi når det gjelder familien og hjemmet. Selve grunnpilaren i samfunnet synes å vakle. Men det finnes håp. Bibelen viser oss veien til å lykkes.

Guds plan
For det første: Gud designet ekteskapet som en ren og hellig måte å bringe barn inn i denne verden på (1.Mos 1,28) Dagens selvsentrering fører til at mange venter med å få barn eller fraskrive seg det ansvaret som barn innebærer for å kunne følge sine egne materielle interesser og det de har lyst på. Men disse tingene er jo bare midlertidige. Barna er evige skapninger, Guds største gave til et hjem: 'Se, barn er en arv fra Herren'. (Salme 127,3)

For det andre: Gud forventer at foreldre skal oppdra barna sine på en disiplinert måte (Ef 6,1.4). De trenger mye mer oppsorg og opplæring enn dyr gjør det. Deres utvikling fremstår over en periode på omtrent 20 år. Dette plasserer et seriøst ansvar på foreldrene, et ansvar som er praktisk umulig å gjennomføre når begge foreldrene arbeider fulltid annetsteds.

For det tredje: Gud forventer at familieliv er hjemmeliv. Hvis et hjem skal være noe mer enn 'et motel', så må noen ta seg av detaljene ved å ha et hjem. Naturlig nok er mødre best skikket til denne rollen fordi Gud har utrustet dem med de varsomme kvalitetene for jobben. Gud forventer at mødre skal vokte hjemmet:

'Derfor ønsker jeg at de yngre enkene skal gifte seg, føde barn, ta vare på huset og ikke gi motstanderen mulighet til å spotte'. (1.Tim 5,14)

Og bare Gud alene kan gi mødre det som trengs for å være husmødre.

3 kommentarer:

Jan Ove Blindheim sa...

Jeg synes dette er fint å bli minnet om Bjørn Olav. En Bibelsk familie er det beste sted å oppfostre barn (til disipler.) Da har både mannen og kvinnen sitt ansvar på hver sine områder. Sammen danner de da en god ramme for den oppvoksende slekt. Der har vi noe å strekke oss etter noen og enhver. (Og for noen av oss har fuglene allerede fløyet ut av redet)

Tonje H Stang sa...

Dette er et stort tema, og fokuset på å sette familien høyt er det få som vil være uenig i i kristen-Norge. Allikevel føyer elementer i denne artikkelen seg inn i rekken av påstander som gjør noen av oss litt slitne: Vi er da ikke "feminister" selv om vi velger å være i jobb og ikke hjemmeværende. Videre påstås det her - og du må tro jeg har lest det før - at vi som har valgt å ikke sette barn til verden, har gjort det fordi vi er egoistiske og materialistiske. Mener du dette, Bjørn O, eller mener du ting er mer nyansert enn artikkelen du har oversatt, forfekter. I så fall hadde det vært fint å lese hva du faktisk mener selv. Mvh Tonje H Stang

Bjørn Olav sa...

Jeg har oversatt artikkelen fordi jeg synes den er interessant, og reiser en interessant problemstilling. Men den er altfor unyansert. Jeg er opptatt av at barn skal vokse opp under de beste forhold, og få lov til å være barn så lenge som mulig. De stifter tidsnok bekjentskap med voksenverdenen. Så er det en selvsagt ting for meg at kvinner skal få utdannelse, og få seg et yrke - om de ønsker det. Ønsker de å være hjemme, synes jeg det er viktig at det valget er ikke bra som det å være yrkesaktiv annet sted. Så mener jeg også at et ekteskap uten barn er likeverdig med et ekteskap med barn, at menn og kvinner utfyller hverandre, og at menn skal elske sine koner som Kristus elsket dem og gav seg selv for dem. Gjør de det er det lett å snakke om bibelsk underordning.