Ikke noe sted er praksisen med kjærlighetsmåltidet bedre beskrevet enn i 1.Kor 11,20-34.
Når apostelen Paulus skriver: 'Når dere da kommer sammen og er samlet, er det ikke Herrens måltid dere holder. For når dere spiser, holder hver av dere måltid for dere selv. Den ene av dere er sulten ...' så taler han opplagt om noe annet en eukaristien. Apostelen beskriver et måltid. Det som er blitt kalt 'kjærlighetsmåltid' eller 'Agapemåltid'. Dette måltidet ble holdt før man så feiret 'brødsbrytelsen' eller 'eukaristien'.
At eukaristien ble feiret mot slutten av kjærlighetsmåltidet, eller som en del av det, kommer klart frem av versene 23-30. I de versene understreker Paulus at Jesus tok et brød og sa: 'Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg'. (v.24).
Et annet sted som viser at det å spise er en integrert del av den nytestamentlige gudstjenesten er Apg 20,7 og v.11: 'Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet ... Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen ...' Så Paulus preket ikke bare, han spiste også og de feiret eukaristien.
Og så har vi de velkjente ordene fra Judas brev, hvor han beskriver de som har havnet i villfarelse:
'De er skamflekker ved kjærlighetsmåltidene deres ...' (v.12)
Måltidsfellesskapet har en sentral plass i Bibelen. Man skal ikke lese mye i den før man finner det. Abraham fikk himmelsk besøk, og bød dem på det aller beste huset hadde, og Jesus byr på stekt fisk da disiplene er ute på en mislykket fisketur. Flere ganger etter oppstandelsen bryter Han brødet med dem.
I neste artikkel skal vi se nærmere på hvor samstemte bibelforskerne er når det gjelder kjærlighetsmåltidet.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar