mandag, juni 10, 2013

Når Guds navn misbrukes og man tror man har Guds velsignelse

Et av de grelleste og styggeste eksemplene på hvor galt det kan gå med den nye nådeforkynnelsen som i dag forkynnes i visse sammenhenger, fikk jeg et eksempel på i går.

En av mine Facebook venner hadde lagt ut en statusmelding hvor han banner så det lyser, og forteller sine lesere at han elsker Jesus og skal han ut for å ta seg en øl. Han forsvarer banningen med at 'jeg føler jeg har Guds velsignelse i å ha denne språkbruken'! Vedkommende tror nemlig at han skal vinne andre med å bruke samme språk som dem, for da vil de åpne seg for evangeliet! Han mener at hans kall er å bli som verden.

Interessant er det også å lytte til hva han sier når jeg påpeker at Guds ord sier at vi ikke skal misbruke Herrens navn. Da svarer han som de fleste av de som hevder den nye nådelæren når når noen konfronterer dem med det de sier: 'Du er så religiøs!'

Er det likegyldig hvordan vi snakker vi som har med Jesus å gjøre?

Her er hva Guds ord sier: 'La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på'. (Ef 4,29)

Når vi ble en kristen forteller Guds ord oss at vi gikk over fra døden til livet, fra mørke til lys. Denne forvandlingen må vises seg i praktisk liv. Den som banner, slutter å banne. Den som stjal, slutter å stjele. Den som lurte skattemyndighetene, gjør opp for seg og betaler sin skatt. Ingen ting av dette handler om religiøsitet, det handler om at man har skiftet fra å ha denne verden som sin Gud, til å ha Jesus som sin Herre. Og Guds ord oppfordrer oss til at vi skal la vårt sinn fornyes!
'Jeg formaner dere altså, brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelige gudstjeneste. Og skikk dere ikke lik denne verden men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne'. (Hebr 12,1-2)
Tenk på den ufattelige pris som Jesus betalte for våre synder og for å sette oss fri fra syndens slaveri! Guds menighet er en blodkjøpt og blodvasket menighet! Og så skal vi trampe på Jesu blod ved å misbruke Herrens navn, og tro at vi med å bli lik denne verden skal vinne den for Jesus! Vi er av kongelig ætt, et hellig presteskap, et hellig folk, og så skal vi banne med Guds velsignelse! Nei, nei og atter nei. Hvordan skulle vi da 'forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys'? (1.Pet 2,9)

Merk dere disse ord!
'For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med KRISTI DYREBARE BLOD, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam...' (1.Pet 1,18-19)
Legg merke til hva Guds ord sier: Vi ble kjøpt fri fra vår dårlige ferd, altså vårt gamle liv. Den gangen kunne det hende vi bannet og sverget, men ikke nå! Vi er kjøpt fri fra dette, og med betalingen var den høyeste pris av alle: Jesu blod. Ikke tråkk på det.

6 kommentarer:

Egil Glemmestad sa...

Helt riktig,broder ! Nåden kan ikke brukes til å fortsette i et syndig liv.Bra at du setter lyset nettop på denne forferdelige vranglæren.Gud lar seg ikke spotte!

Anonym sa...

Er så enig med deg Bjørn Olav.

bjørn sa...

Hans språkbruk og oppfattelse av nåden og Guds ord viser bare at han ikke tilhører Jesus. Desverre er det mange i dag også som bekjenner Jesu navn med sine lepper men fornekter ham i alt annet de gjør. Enhver som har ånden vil aldri snakke eller ha en slik forståelse av Jesus.

Anonym sa...

Er satt søkelys på denne forkynnelsen i USA også i den senere tid: http://www.lineoffireradio.com/2013/03/12/dr-brown-interviews-steve-hill-about-the-dangerous-avalanche-of-false-teaching/

Anonym sa...

Ja, Bjørn Olav, helt riktig det du sier. Jeg har nemlig hatt en lignende diskusjon med en som tidligere kom til hjemmegruppen min men som finner nå glede i alkohol, "gay" venner, stygg skilsmisse, osv. Men som fortsatt sier at hun er kristen. Det er vanskelig å prøve å fortelle slike mennesker at kjærlighet til Gud som er hellig er uforenelig med et livsstil som dette... Hun ble veldig sint på meg og mente at det er oss "nærsynte fundamentalister med kjedelige liv" som gjør livet til dem som er "frie i Kristus" vanskelig.
Spørsmålet gjenstår da om det er vår plikt allikevel å si hva vi mener om dette eller bør vi "passe på våre egne saker" og ikke reagere i det hele tatt, fordi om vi gjør det så er vi "judgmental".
Velsignelser
Lidia

Bjørn Olav sa...

Jeg tror det bare er sannheten som setter fri, og vi må å stå for den, selv om det er upopulært og vi oppfattes som dømmende.