Artikkelen er publisert av Christian Aid Mission, og jeg har oversatt og bearbeidet den til norsk. Artikkelen er så lang at jeg har delt den i to deler. Andre del publiseres i morgen.
Det rapporteres om at tusenvis av syrere er kommet til tro på Kristus. Men er disse omvendelsene reelle? Det spørsmålet stilte Cynthia Finley seg, etter å ha lest disse rapportene.
Christian Aid Mission er en amerikansk misjonsorganisasjon som støtter hundrevis av ulike tjenester utenfor landets grenser, og har titusenvis av innfødte misjonærer ute på feltet. De driver et arbeid blant mer enn 1000 unådde folkegrupper i over 100 land jorda rundt. Organisasjonen har holdt på med sitt arbeid i mer enn 60 år.
For å forsøke å finne svaret på dette spørsmålet tok organisasjonen kontakt med sine medarbeidere i regionen. Dette er medarbeidere som helhjertet har gitt seg hen i arbeidet med å nå krigstrette syrere med evangeliet gjennom personlige relasjoner.
Disse evangelistene har gjort mer enn å dele ut ulltepper eller poser med mat. De har lyttet til de grusomme historiene til de syriske enkene, de har trøstet foreldreløse barn, og hjulpet dem med å flykte til Øst-Europa, hvor de kan få utdannelse. De har frosset sammen med mennesker i flyktningeleire og bedt for dem.
Christian Aid Mission har spurt om disse som nå kommer til tro er såkalte 'riskristne', det vil si at de blir kristne fordi de får mat og omsorg? Er det noen virkelige bevis på at de er blitt kristne? Vitner de om Jesus for andre?
Responsen de har fått, noen svarer svært detaljert, gir oss innsikt i en overraskende åpenhet blant syriske muslimer. De ønsker virkelig å høre evangeliet, lese Bibelen og vil gjerne komme til tro på Jesus.
Fra det disse medarbeiderne ute på feltet forteller kan vi konkludere med: Ja, det er sant at tusenvis av syrere kommer til tro på Jesus! De vender seg bort fra sin tradisjonelle muslimske bakgrunn, og vender seg til Jesus Kristus. Det er ikke gått inflasjon i tallene, de er heller ikke for optimistiske.
Her er noe av responsen som disse feltmedarbeiderne har gitt. De kommer fra medarbeidere i Tyrkia, Libanon og Irak:
Hvor mange syrere er blitt sanne Kristus-troende?
Tyrkia: Jeg kjenner til at det er tusenvis av dem. Det er mange organisasjoner som hjelper syrerne. I vårt land har hundrevis av dem kommet til tro på Jesus.
Irak: Vi har ikke endelige tall, men jeg anslår for Iraks sitt vedkommende er tallet mellom 2.000-2.500. I følge de rapportene vi har mottatt har omlag 10.000 muslimske familier blitt omvendt både i Syria og i områdene rundt Syria.
Libanon: Jeg vil si at det er tusenvis i Syria og i de omkringliggende landene som blir kristne. Jeg kan ikke snakke for de andre organisasjonene som arbeider her, men Gud gjør forunderlige ting blant syrerne. I vår lille sirkel der vi arbeider kommer hundrevis av dem til våre gudstjenester og møter, særlig på fredags kveldene og på søndager.
Blir syrerne 'riskristne'?
Tyrkia: Det kan være at noen av dem blir kristne for å få mat og klær, eller ser på seg selv som kristne. Men det gjelder få. Flesteparten av dem tar imot Jesus når de opplever Guds kjærlighet til dem. Selv om de bare kommer for å få mat og klær, ser vi at Gud forandrer deres hjerter.
Irak: Nei, vi sørger for at avgjørelsen de tar skjer på helt frivillig grunnlag, og at de ikke føler seg tvunget til å ta den på noen som helst måte.
Libanon: Selvsagt kommer mange av dem først for å få hjelp. Det er helt vanlig i situasjoner som dette. Men å si at de blir kristne bare for å få mat og klær er ikke tilfelle.
Hvordan arbeider kristne for å nå de syriske muslimene på rett måte? Og hva gjør de galt?
Tyrkia: Når Lasarus døde, omfavnet Jesus Maria og Marta og gråt sammen med dem. Først tok Han del i deres sorg. Derfor er det ikke rett av oss å si: 'Ta en Bibel og bli kristen!' Først må vi vise dem at vi elsker dem uten betingelser. Så vil de undres, slå seg i lag med oss, og søke. Men vi hører om kristne som bare legger igjen en Bibel utenfor døra deres, og går videre. Dette er ikke en riktig fremgangsmåte.
Irak: Den rette måten å gjøre dette på er å hjelpe og utruste lokale kristne for oppgaven. De kjenner språket, sosiale skikker og tradisjoner.
Libanon: Noen kristne menigheter vil ikke dele ut matpakker med mindre de som skal få dem ber med dem. Dette har jeg sett med egne øyne... Jeg kan ikke si at det er en rett og en gal måte. Å arbeide i Guds rike er et kall. Hvis Gud leder en person, eller gruppe, en menighet til å nå ut, så har de sin måte å gjøre dette på. Det kan hende jeg ikke er enig med dem i hvordan de gjør det. Men de jeg har sett gjør arbeidet sitt ordentlig.
Hva er det som får deg til å tro at en syrer genuint har kommet til tro, hva er kjennetegnene?
Tyrkia: Vi kan selvsagt ikke kjenne denne hele og fulle sannhet, men vi ser på forandringen som skjer med livene deres. De leser Bibelen på sitt eget språk, og det gjør de også når det ikke er noen fra menigheten rundt dem. De går med spørsmålene sine til pastoren. De tenker på Gud når de er alene og de forsøker å fortelle sine slektninger i Syria om sin nye tro. Men vi vet jo ikke om de vil fortsette å leve som muslimer når de vender tilbake til hjemlandet. Men de jeg ser er virkelig oppriktige. Det som indikerer at en syrisk muslim er blitt en kristen ser vi i disse fakta:
1) De tar av seg hodedekket
2) De lar barna sine ta del i bibelundervisningen. Folk lar ikke barna sine ta del i trosopplæringen om de selv ikke har akseptert den, siden barn lærer så fort.
3) De gir opp enkelte vaner, som det å lyve og bruke narkotiske stoffer. Og de bekjenner sine synder.
Irak: Det er Gud som kjenner menneskets hjerter, men vi anser dem å være kristne når de:
1) Bekjenner sin tro. En slik bekjennelse av Kristus betyr at vedkommende har dømt seg selv til døden, og vedkommende kan bli drept når som helst. De kjenner veldig godt til konsekvensene av en slik handling.
2) Alle spørsmålene de stiller om den kristne tro, idet de sammenligner dem med Islam.
3) At de involverer seg i menighetens møter og aktivt deltar i menighetens arrangementer.
4) Deres ønske om å studere Bibelen og lære den utenat.
5) Deres villighet til å dele troen og vitne om de under Jesus gjør i deres liv
6) At de involverer barna i barnearbeidet, og leser og gjør hjemmeleksene sine
7) At de vil la seg døpe og ta del i nattverden
Libanon: Når de tar imot Jesus vil du se en enorm forandring i livene deres. Måten de forteller om troen på vil ofte hjelpe oss til å forstå hvordan de tenker. Men det er Gud som ser til hjertene, og kjenner alle detaljene. Vi ser hva som rører seg i deres hjerterved at 1.200 av dem lot seg døpe i fjor. Tror du virkelig en muslim vil la seg døpe for å få en matpakke?
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar