lørdag, mars 15, 2014

Protestantisk forlegenhet

Finnes det noen grunn for at protestanter bør kjenne seg forlegne overfor Den romersk-katolske kirke?

Man kan saktens undres over dette når en så høyt profilert mann som Ulf Ekman skifter side, og ganske snart blir opptatt som medlem i denne kirken.

Den liker å fremstille seg selv om Moderkirken. Det er den ganske alene om å mene. De ortodokse protesterer på det, og med rette. Man skal ikke lese mye kirkehistorie før man oppdager at en slik eksklusivitet i forhold til andre kirker, ikke holder vann. Fra Jerusalem gikk evangeliet ut i mange retninger, og det ble grunnlagt en rekke kirketradisjoner.

Er virkelig Reformasjonen - som vi i 2017 skal feire 500 års jubileet til - et historisk feilsteg? Neppe. Reformasjonens teologiske betydning kan knapt overvurderes. Forfallet og frafallet var av en slik karakter at Gud måtte reise opp røster i tiden, som skar igjennom heresien, og gav Guds ord tilbake til kirken.

På en forbilledlig måte har dr.theol Anders Gerdmar, som er er rektor for Livets Ord teologiske seminar, og assisterende professor i nytestamentlig eksegese ved Uppsala universitet, beskrevet den tydelige forskjellen som finnes mellom Romerkirken og evangelikal kristentro, gjengitt i to deler her på bloggen. Les de to artiklene nøye! De gir hjelp til å forstå de viktigste skillelinjene. Og det er nødvendig. Dessverre lever vi i en tid hvor få kristne er bevisste når det gjelder teologi og kirkehistorie.

Ved siden av de viktige teologiske skillelinjene - som angår så viktige ting som synet på Bibelen, kirken, paven og Maria, må vi heller ikke glemme historien.

Den romersk-katolske kirke er den kirke som har forfulgt, trakassert og myrdet flest kristne gjennom historien, som ikke har bøyd kne for pavemakten. Og som fremdeles i enkelte land forfølger mennesker med annen overbevisning enn dens egen.

Noen mener at vi må glemme det som har skjedd. Det er en ny tid nå - sies det. Men hvor er Romerkirkens stemme å høre når evangelikale kristne blir fordrevet fra sine hjem i Sør-Amerika? Av katolikker. Og hvor er det egentlige oppgjøret med drapene på kjente før- og etter-reformatoriske kristne, ikke minst anabaptistene?

Arven reformasjonen etterlot seg inneholder selve skattkammeret for de som bekjenner seg til den kristne tro: Bibelen. Den eneste autoritative kilden hva angår sann tro til det evige liv.

I møte med Romerkirken, må vi ikke glemme det reformatorene gav oss:

Sola scriptura
Sola fide
Sola gratia
Solo Christo
Soli Deo gloria


Et forhold Gerdmar ikke nevner, er forholdet til det profetiske ord om Israels folk og land. Romerkirken står for en erstatningsteologi som er uforenelig med nettopp Sola scriptura! Det er også av denne grunn uforståelig at Ulf Ekman, som har skrevet så mye godt og viktig om Israel, nå må forlate sin overbevisning om Guds plan for Israels land og folk.

I tiden frem mot 500 års jubileet vil du på denne bloggen finne en rekke artikler som vil ta for seg arven etter Reformasjonen. Studerer man den - og det bør man - vil man se at protestanter slett ikke har noe å være forlegne for. Tvert imot.

1 kommentar:

Biskop Kyrillos sa...

Allt går under i Västerlandet, utom katolska kyrkan.


Upsala Nya Tidning publicerar i dag, lördag den 15 mars, en helsidesintervju med docenten i religionshistoria Christer Hedin. Intervjun kretsar kring frågan om kristendomens överlevnad på lång sikt i Västerlandet. Hedin, som själv beskriver sig som ”tillhörande Svenska kyrkan men inte särskilt aktiv”, säger i intervjun att frikyrkligheten kan vara på utdöende, medan den katolska kyrkan däremot kommer att leva vidare. Hedin menar också att Ulf Ekmans förestående konversion till katolska kyrkan är ett tecken i tiden: ”Jag tror att det är en del av början på en stor återgång till de gamla religionerna. Många intellektuella troende inser att det finns mycket av värde i den katolska tron. När man i framtiden ser tillbaka på vår tid tror jag att man kommer att kunna se att det fanns en 150 år lång period av frikyrklighet, men som inte varade längre än just så.”

I intervjun i Upsala Nya Tidning säger Christer Hedin vidare att frikyrkligheten svarar mot en längtan efter att ”uppleva en euforisk lyckokänsla”, men att ”när människan mognar tycks hon söka sig till kyrkor där det finns stillhet, eftertanke och tradition”. Katolska kyrkans styrka ligger, enligt Hedin, i kombinationen av intellektuell reflexion, tradition och flexibilitet: ”Allt går under till slut här i Västerlandet, utom den katolska kyrkan. ( …) De har en perfekt avvägning av konservatism och flexibilitet, den är både inåt- och utåtvänd. Det finns en stark tradition som skapar trygghet och som långsamt kan anpassas efter samtiden”.

Intervjun finns på sidan A 12 i Upsala Nya Tidning, men den finns däremot inte (åtminstone ännu inte) utlagd på tidningens hemsida.

Red. 2014-03-15