fredag, mai 09, 2014

'Send forfulgte kristne asylsøkere hjem - hvis ikke blir det anarki i Norge'

Egentlig trodde jeg at jeg ikke ville bli overrasket lenger. Etter at Internett og Facebook kom stiftet jeg bekjentskap med så mye rart, at jeg etter hvert trodde jeg hadde hørt det meste.

Men slik er det ikke. I kjølvannet av at jeg startet opp Facebook-siden 'Respekter lokalmenighetene', etter at politiet hentet ut en iransk kvinne fra lokalene til pinsemenigheten Filadelfia i Kristiansand, skulle jeg høre ting jeg virkelig skulle undres over at noen kan mene.

Trygt bak sine datamaskiner sitter det folk og skriver at kristne som har fått avslag på sine asylsøknader, og som har et reellt beskyttelsesbehov, fordi de vil bli eller allerede er forfulgt i hjemlandet, skal sendes tilbake dit hvor de kommer fra!

De begrunner dette med to ting:

1) Kristne må regne med forfølgelse, og Gud vil gi dem styrke og passe på dem om de blir fengslet.

2) En skal lyde myndighetene. Om ikke - som en skrev - 'blir det fullstendig anarki'.

Jeg har tenkt mye på dette etter at jeg leste det første gang.

Det er voksne, oppgående mennesker som skriver dette. Jeg spurte en av dem som mente dette, om han ikke kunne reise til Iran og evangelisere der, og så la seg fengsle. Siden han mente at dette ikke var så farlig, Gud var jo med, likevel. Da svarte han: 'jeg kan informere deg om at det er ikke den oppgaven Gud har kalt meg til i livet'. Så da er det jo greit. Andre mener han kan bli fengslet, torturert og drept, for de må ha fått 'den oppgaven Gud har kalt dem til i livet'. Det er nesten så jeg ikke tror det er mulig at oppegående mennesker kan mene noe slikt. Men det gjør de i ramme alvor.

Disse som gir uttrykk for disse meningene er kristne nordmenn. De har det trygt og godt. Ikke noe beskyttelsesbehov. Har vel knapt nok opplevd at deres tro har vært gjenstand for motstand. Men de har sterke meninger om andre menneskers liv som de aldri har møtt, aldri delt kår med. 

De har ikke kjent på angsten, eller piskeslagene mot kroppen. De har aldri sittet innelåst og hørt redselsskrikene fra medfanger som blir torturert. De har aldri vært frarøvet sin familie.

De eneste de tenker på er at det kan bli anarki i Norge, om noen stakkares medsøsken i troen skulle få bli her. Tenk hvilke tilstander det da ville bli i Norge!

Kanskje vi alle skulle lese Heb 13,3 en gang til:

'Husk på dem som er i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp'.

1 kommentar:

Unknown sa...

Jeg er svært enig med deg i nesten alt du uttrykker, takk! Jeg synes de menneskene som mener andre skal leve i frykt, tortur og død er lite oppegående og omsorgsfulle. De vitner om sterk egoisme og liten respekt for andre mennesker.