Som korn fra vide åkrer

I forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet torsdag denne uken, sang vi en sang skrevet av den svenske presten og salmedikteren, Anders Frostenson som jeg synes er så vidunderlig vakker at jeg må dele den med bloggens lesere.

Den er skrevet i 1936 og heter: Som korn fra vide åkrer:

Som korn fra vide åkrer til over jorden spredt
blir høstet inn og samlet
og er i brødet ett,
slik la din kirke samles,
vår Gud fra hvert ett sted,
så vi til ett forenes i himmelrikets fred.

Som berg om høsten bugner
Av druer, tett i tett
Og deres dråper samles
I vinen og blir ett
Slik la din kirke samles,
vår Gud, fra viden jord:
Èn Far og èn familie
Om himmelrikets bord

Teksten passer fantastisk godt til prekenteksten for i morgen:

Luk 14,15-24:
  
En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»