søndag, september 21, 2014

Hvordan vi praktisk kan leve ut et synlig fellesskap med alle som elsker Kristus, del 2

Første del av denne artikkelen ble publisert i går. Her kommer de to siste forslagene til bror Alois, lederen for den økumeniske kommuniteten i Taize:

3) Del og be regelmessig med andre
'For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem'. (Matt 18,20)

For enkelte unge mennesker, kan smertefulle prøvelser, avvisning, det at man er alene, og at en er seg bevisst all urett i verden, føre til at det nesten er umulig å tro på Gud. Det å tro er alltid å ta en risiko - risikoen som består i at man har tillit.

Hvem kan være min medvandrer som jeg kan tenke sammen med?

Et forslag til alle: I stedet for å være alene med sine spørsmål, finn andre mennesker dele dem med, en gang i uka, en gang i måneden. Les fra evangeliene eller noe annet. Be sammen gjennom sanger, bibellesning, eller en lang periode med stillhet.

Et forslag til lokale pastorer og ledere: gi oppmuntring og støtte til disse små gruppene, hvor man deler og hvor man ber, hjelp dem til å forbli åpne og ønske andre velkomne.

4. Gjør fellesskapet blant alle som elsker Kristus mer synlig
'Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham'. (1.Kor 12,27.

I vår landsby, vår by, vår region, er det mennesker som også elsker Kristus, men på en annerledes måte enn vi gjør. Når vi kaller oss selv 'kristne' betyr det at vi bærer navnet til Kristus. Vi mottar vår identitet som kristne gjennom dåpen, som forener oss med Kristus. La oss forsøke å gjøre denne felles identiteten mer synlig, i stedet for å legge vekt på identiteten til vårt kirkesamfunn.

Når forskjellene synes å være uforenlige, er det ingen grunn til å gå atskilte  veier. I løpet av Hans liv, gikk Kristus utover grensene, og på korset, strakte han ut armene fra den ene siden til den andre, mellom de som er delt. Hvis kristne ønsker å følge Kristus og la Guds lys skinne i verden, kan de ikke forbli delt. Det er Den Hellige Ånd som forener oss.

Et forslag til alle: Hvorfor ikke gå i retning av de som er annerledes, en annen gruppe, en annen menighet, en annen bevegelse, en annen trosretning, et kristent fellesskap av innvandrere ...? Vi kan gå på besøk, la andre ønske oss velkommen, invitere dem. Vi kan vende oss til Kristus i en enkel bønn, sette oss selv "under ett tak" uten å vente på at alt skal være i full harmoni. På denne måten kan vi leve i påvente av at vi har det fulle fellesskapet med hverandre. 

Et forslag til lokale pastorer og ledere: I det pastorale arbeid, la oss gjøre ting sammen med kristne fra andre kirkesamfunn alt som kan gjøres sammen; ikke gjøre noe uten å ta hensyn til andre.

Ingen kommentarer: