Jeg hadde den store gleden av å feire min 40 års dag sammen med Berit og Frantz Johansen. TV-programmet om 'kloakkbarna' i Romania gjorde et så sterkt inntrykk på meg at jeg bestemte meg for at i stedet for gaver til meg, ville jeg at mine gjester skulle gi en gave til 'Europa i Fokus'. Baptistkirken på Raufoss var fullsatt og vel så det og det kom inn en god slump penger.
Siden fikk May Sissel og jeg anledning til å treffe Berit og Frantz ved mange ulike anledninger, blant annet i deres hjem.
Frantz kommer til å bli savnet. Ikke bare av hans nærmeste familie, som må ha det veldig vondt nå, men av hans utvidede familie. Folk flest her i Norge kjenner han som 'kloakkbarnas far', og det var var han. Den kolossale innsatsen han og Berit har lagt ned for disse 'mine minste', gav da også kongelig anerkjennelse. Men dette var bare en liten del av det store arbeidet ekteparet Johansen fikk stå i. Franz var vekkelsens mann. Jeg tror ikke helt vi har forstått dimensjonene på arbeidet Berit og Frantz har stått i når det gjelder den store sigøynervekkelsen. Vi snakker om tusener på tusener som ble berørt gjennom evangeliets kraft og nye vitner som ble utdannet ved vekkelsens bibelskoler.
Det gnistret i de vakre øynene til Frantz når han snakket om dette.
Samtidig kjente man på nøden i hans eget hjerte etter å se mennesker frelst. Den bar han med seg over alt. Et fyrverkeri på talerstolen, mild og kjærlig i sjelesorgen og de personlige samtalene.
Latteren var aldri langt unna. Han var et barn som frydet seg over å få være Pappas gutt.
Nei, dette er ikke til å tro.
Vi unner Frantz å få komme hjem. Jeg er ganske sikker på at han ble omfavnet av Jesus med det samme den tynne hinnen brast som finnes mellom liv og død, og at han hørte ordene: Velkommen hjem, du gode og tro tjener.
Himmelen er blitt rikere, men vi er blitt så mye fattigere.
Fred med ditt gode og vakre minne, Frantz.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar