søndag, desember 21, 2014

Bønnekrigeren fra Sibir

Se på bildet av denne vakre kvinnen! Jeg blir glad bare jeg ser det. 82 årige Yelisavyeta Krukova er selve bønnekrigeren i baptistmenigheten i Novokuznetsk i Russland.

Det var på grunn av at hennes far gav sitt liv for sin tro at Yelisavyeta bestemte seg for at hun ville innvie sitt liv i bønnens tjeneste.

Hun er også et livslangt medlem av baptistmenigheten i Novokuznetsk, en by på mer enn 500.000 innbyggere i selveste Sibir. Hver onsdag og fredag organiserer hun bønnenetter. Hun sørger for at folk skriver seg på lister, og skulle noen får problemer med å be på det tidspunktet de har satt seg opp, har de fått beskjed fra Yelisavyeta at de skal vi beskjed til henne slik at hun kan finne en erstatter! For henne og for menigheten er dette en ubrutt bønnekjede som ikke kan brytes.

Krukova husker godt de vanskelige tidene med frykt og forfølgelse for den evangeliske kirken i Russland, og deler sin families historie:

'Min far, Nestor, var baptist og forkynner i Russland lenge før den russiske revolusjonen i 1917. Min far og mor flyttet til den vestlige delen av Sibir, det som den gang het Kuznetsk, i 1912. Far delte evangeliet med alle rundt seg. Etter revolusjonen fortsatte han å forkynne og undervise til tross for alle farene. Han ble arrestert og sendt i fengsel to ganger mens jeg var barn, en gang for seks måneder, en annen gang for et år. Det var ikke så lenge denne gangen. Han kom hjem til mor og meg, og fortsatte å forkynne evangeliet. Han klarte ikke å stoppe. I 1938 ble far arrestert nok en gang, og denne gangen satt han fengslet i 10 år. Men selv i fengselet holdt han ikke opp med å forkynne. I desember 1944 ble han regelrett skutt ned og drept fordi han ikke kunne la være å forkynne Guds ord'.

Yelisavyeta Krukova forteller at hennes familie alltid gikk bønnens vei for alle ting:

'Tidene var harde. Jeg hadde ni brødre og så var det meg. Fem av brødrene mine døde. Livet var hardt, men vi elsket hverandre og vi elsket Gud'.

Byen hun bor i har tre navn: Kuznetsk, Stalinsk og nå heter den Novokuznetsk. I 1944 ble familien Krukova medlemmer av baptistmenigheten i byen, en menighet som nettopp har innviet et nytt og flott menighetslokale.

'Her møtte jeg mannen min, vi giftet oss og fikk 10 barn. Jeg har 57 barnebarn og 30 oldebarn. Jeg lever sammen med mannen min, svigerdatter og to oldebarn i et vakkert hus som barna mine har bygget for oss. Familien min elsker meg og respekterer meg. Vi som er gamle kvinner skulle be. Vi ber fordi vi vet det er viktig. Jeg leder menighetens bønnetjeneste og her i menigheten vil vi innvie oss i bønnens tjeneste'.

Ingen kommentarer: