onsdag, januar 21, 2015

Tusenårsriket, del 1

I dag og noen dager fremover kan jeg by på en aldri så liten godbit her på bloggen: en nyoversettelse av Dr.C.I Scofields hefte om 'Tusenårsriket'.

Cyrius Ingerson Scofield (1843-1921) var en amerikansk teolog og pastor, kanskje mest kjent for The Scofield Bible, fremdeles brukt av tusenvis av mennesker daglig som deres fremste Studie-Bibel og som en av de fremste talsmennene for et dispensjonalistisk bibelsyn. Artiklene har copyright. Vennligst ta kontakt om du vil bruke dette materialet i noen sammenheng:

Vi skal nå se på hva Skriften lærer om tusenårsriket. Ordet betyr ganske enkelt en periode på tusen år. I seg selv betyr det ikke noe annet, og det stammer fra det begrepet som brukes om denne perioden i Åp 20,1-6:

'Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år, og kastet ham i avgrunnen, lukket til og satte sitt segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkeslagene - ikke før de tusen år var til ende. Deretter må han slippes løs en kort tid. Jeg så troner og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år'.

I dette avsnittet har vi en periode på tusen år som nevnes fire ganger, og som i den profetiske orden faller sammen med den velsignelsens tid på denne jord som skal være under Messias' personlige regjering, det som Det gamle testamente forutsa for lenge siden.

La dette være nok om selve ordet. Det er beklagelig at begrepet 'tusenårsriket' har kommet i stedet for det gamle bibelske 'Riket'. Folk går rundt med mange misoppfatninger om dette, som kanskje kunne vært unngått, dersom vi hadde talt om denne perioden som 'Rikets periode' - den tiden da himlenes rike som profetene vitnet om, skal åpenbares.

Jeg tviler ikke på at de fleste av oss, når vi ber 'komme ditt rike', har i tanken at det må bli flere mennesker som blir omvendt. Noen mener kanskje, som vi har hørt om - men som Skriften ikke lærer - da alle folk i verden skal være menighetens medlemmer.  Skriften taler aldri om en tid i denne tidsalderen da denne verden skal bli en kristen verden; det er i Rikets tidsalder at hvert menneske skal være Gud undergitt; og det er det vår Herre tenker på da Han ber oss om å be 'komme ditt rike' - det Riket som profetene forutsa - den tiden da jorden skal være 'full av Herrens herlighet'.

Husk at Skriften alltid skiller mellom Menigheten og Riket. La meg i korthet vise til noen punkter som du kan få stadfestet om du undersøker saken i Bibelen:

1. Vi har for det første i Skriften uttrykket 'Guds rike' og dette uttrykket forklarer jo seg selv. Det inneholder alt det Gud hersker over; alle vesener i hvilken som helst verden eller sfære, som underkaster seg villig Guds styresett.

2. For det andre finnes 'himlenes rike' nevnt i Skriften. Det er så og si et mer begrenset uttrykk. Det sikter til den perioden som vi har begynt å kalle 'tusenårsriket'. 'Guds rike' er et omfattende uttrykk som tar inn hele den sfæren der Gud regjerer. 'Himlenes rike' er det som blir opprettet under Guds rettferdige regjering på jorden ved Kristus. Det er begrenset til jorden; den er dens sfære - skjønt det er de herligste hellige av denne og tidligere tidsaldre som får del i det.

3. For det tredje har vi menigheten. Menigheten består av dem som er frelst, flesteparten av dem er av hedningene, mellom Jesu første og andre komme - mer nøyaktig sagt: mellom pinsedagen og den dagen da 'Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren'. (1.Tess 4,16-17)

Mellom pinsedagen og Herrens komme i skyen for å hente denne tidsalderens hellige, blir menigheten tatt ut.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: