Når saksbehandlerne i UNE vet bedre enn biskop Pettersen hvem som er kristen

Jeg hadde ikke tenkt å nevne mulla Krekar med et ord på denne bloggen. Det skrives side opp og side ned om denne mannen som Norge ikke kan sende tilbake til Irak, fordi irakiske myndigheter ikke kan forsikre norske myndigheter om at hans liv kan være i fare.

Men de samme myndighetene - som er opptatt av å ivareta Krekars menneskerettigheter - har ingen som helst problemer med å sende en kristen konvertitt tilbake til Afghanistan.

Det hjalp ikke om biskop Erling Pettersen gikk god for mannens omvendelsehistorie. UNE vet bedre enn biskopen om hvem som kan kalles en kristen! Man kan saktens undres over hva slags teologisk kompetanse saksbehandlerne i UNE sitter inne med, når det de vet bedre enn en som er betrodd en tjeneste som biskop.

Med rette kaller biskop Pettersen dette 'en skandaløs avgjørelse'.

Men hva hjelper det at biskop Pettersen er rystet. Når dette skrives sitter afghaneren på fly til Kabul. Mens Krekar er sikret trosfrihet betalt av den norske stat, sendes konvertitten Reza tilbake til et land som fengsler og henretter kristne.

Årsak: norske myndigheter tror ikke på Reza. Han er i dere øyne ingen sann kristen. Da spiller det ingen rolle om afghanske myndigheter mener han er det, og vil måtte stå til rette for det når han lander i Kabul. I deres øyne er han en forræder.

Krekar derimot kan ikke sendes tilbake. Hans liv er i fare. Men altså ikke Rezas liv.

Jeg er like rystet som biskop Pettersen, om sammen med mange andre har gjort en formidabel innsats for å overbevise norske myndigheter om at Rezas liv er i fare. Det skal de ha stor takk for.

Men hva hjelper det. Saksbehandlerne i UNE vet best. De sitter med den teologiske kompetansen. I deres øyne er kanskje ikke jeg heller en kristen.

La oss huske Reza - og saksbehandlerne i UNE i våre forbønner.