Vestens kristne bryr seg ikke om at Aleppos kristne utryddes

Erkebiskopen i Aleppo, Jean-Clement Jeanbart (bildet), er djupt fortvilet. De siste fire årene har han forsøkt å hjelpe sin forsamling, sammen med alle beboerne av Aleppo, til å overleve. De utstår utrolige prøvelser hvor de lever midt i en krigssone og står ansikt til ansikt med farer fra alle sider.

Erkebiskopen har delt med den frie verden hvordan de har det, og håper på hjelp fra sine trossøsken i Vest, men svært lite har skjedd.

Jeg forstår erkebiskop Jeanbart's fortvilelse. Flere av mine Facebook venner som uttaler seg om Syria-flyktningene er mest opptatt av at de ikke skal få komme til Norge. Mange tenker nok ikke på at mange av de som flykter er deres kristne trossøsken. Mantraet som gjentas og gjentas er at de skal hjelpes på stedet, men når de som bor der ikke får denne støtten, og føler seg sveket av Vestens kristne, hva da?

Erkebiskop Jeanbart har nylig vendt tilbake til det han kaller sitt hjem: sønderskutte og krigsherjede Aleppo i Syria. Her er hans eldgamle kirke i ferd med å bli utryddet. Han var i USA forrige uke for å få kristne til å bli oppmerksomme på det som skjer. Han fant at mange kristne ikke en gang visste at det var noen kirke der, og de som visste, synes ikke som om de var interessert i det hele tatt.

Erkebiskop Jeanbart er en bemerkelsesverig person. Med stor fare for sitt eget liv forblir han hos sin lidende menighet i Aleppo. Flere av hans kollegaer er kidnappet eller drept.

La oss huske ham i våre forbønner, de kristne i Aleppo og la oss be om at Vestens kristne, og dermed også norske kristne, våkner opp og ser hva som holder på å skje med deres kristne trossøsken i Syria.