fredag, mars 11, 2016

Yitzhak Shamir: Kristne fra fars landsby var blant de triveligste menneskene vi visste om

Jeg holder på å lese selvbiografien til Yitzhak Shamir (bildet). Med unntak av 25 måneder som visestatsminister og utenriksminister, var Shamir statsminister og leder av Likud-partiet i perioden mellom 1982-1992. Han ledet Israels regjering like fram til juli 1992, og dette er noen annen statsminister har gjort siden David Ben-Gurion.

Det er en svært dramatisk historie han forteller. Om oppveksten i Polen, om undergrunnsarbeidet i kamp for jødisk selvstendighet på 1940-tallet, om arbeidet i Mossad, om nasjonal og internasjonal politikk - bare for å nevne noe.

Hele hans familie ble utryddet. Faktisk ble alle jødene i landsbyen hvor han vokste opp drept. 2. november 1942, ble de ført bort i kjerrer fra den polske byen Rujenoy, til Volovysk og deretter til Treblinka. Blant dem hans mor og søsteren Rivka. Den andre søsteren, Miriam, ble skutt sammen med sin mann av en polsk skogvokter, som hadde lovt å skjule dem for tyskerne. Faren ble også drept av en polsk angiver fra landsbyen hvor han vokste opp.

Yitzhak Shamir forteller gripende om oppveksten i den polske byen Rujenoy. Av en befolkning på 5000 var det rundt 3500 jøder. Faren, Shlomo Yesernitzky, eide en liten lærvarefabrikk. Shamir forteller at han ble oppdratt i et varmt og godt hjem. Han ble tidlig en overbevist sionist.

Jeg kommer nok tilbake med mer om Yitzak Shamir senere, etter hvert som jeg leser boken, men jeg vil gjerne få dele noe som Yitzak Shamir forteller om sin barndom og oppvekst, som har gjort et djupt inntrykk på ham:

'Far satte særlig pris på å komme hjem et par dager til sitt barndomshjem for å møte sine gamle landsby-venner, som selvfølgelig var kristne alle sammen. De kom også ofte til Rujenoy og var blant de triveligste av alle gjestene våre, så vi gledet oss alltid til de skulle komme og vi hygget oss sammen med dem'. (Yitzhak Shamir: Tilbakeblikk. En selvbiografi. Forlaget Exodus 1994, side 14)

Dette gjorde godt å lese: at kristne med sine levde liv var et så godt eksempel at en jøde minnes dem med takknemlighet og glede. Se det - det er slett ikke en selvfølge. Hva kristne har forvoldt jøder gjennom tidene er så forferdelig at vi slår våre øyne skamfulle ned. Derfor er det desto mer gledelig når vi får del i et slikt sterkt vitnesbyrd fra Yitzhak Shamir.

Jeg gleder meg til å lese videre.

Ingen kommentarer: