mandag, desember 05, 2016

På randen av krig, del 17

Saltzburg langs elven Salzach mellom Bavaria og Austria. Mange sveitsiske anabaptister flyktet gjennom dette området på vei til kommuniteter tilhørende Hutterianerne i Moravia. En stor del av dem ble fanget og henrettet langs fluktruten

Her i Salzburg, ble en av våre kjære forfedre, Veit Grüenberger, en klokkemaker, fengslet i året 1576.

Vi dro til Linz, 95.000 innbyggere. Her ble 72 av våre kjære forfedre henrettet, mange av dem ved drukning. Vi så den store elven Donau (Danube). Den går tvers gjennom Linz og flyter i retning Wien. Klokken 22 ankom vi Wien, med sine 1,8 millioner innbyggere. Østerrike mistet mange av sine under 1.verdenskrig, så landet har nå bare 6,5 millioner innbyggere.


En gård, hvor hus og låve er bygget sammen, nær Linz i Østerrike. Husene ble bygget slik at de kunne romme utvidede familier, inkludert besteforeldre, familier som nylig hadde giftet seg og de som arbeidet på gården. Dette er i samme område som Wolfgang Brandhuber promoterte 'husholds-fellesskap' til han ble fanget og drept av myndighetene, sammen med 70 andre anabaptister, i 1529.

18.juli besøkte vi et sted hvor vi så et solur, et stein-maleri, en kongelig kiste fra 1545, en stol brukt i forbindelse med henrettelser, utstyr brukt i å brennemerke folk, jernklemmer, og korset som ble brukt til å holde opp foran øynene på de som ble henrettet.

Donau renner gjennom Wien. Den er større enn Missouri-elven og inne i byen bygger de nå en bro, et utrolig byggverk. Selv om det er juli, er det ingen fluer å se.


Slottet Kreuzenstein, ikke så langt fra Wien, hvor Balthasar Hubmeier ble torturert og fengslet frem til han ble brent bundet til en stake i 1528. Hans kone ble druknet kort tid etterpå. Hans motto var, og de sa hans siste ord: "Die Wahrheit ist untödtlich!" (Sannheten kan ikke drepes).

19. juli kom vi først til en baptistkirke hvor det sto det var satt opp et minnesmerke på veggen: Til minne om piooeren Balthasar Hubmeiers martyrium og død, 10. mars 1528." Vi var ganske overrasket over at baptistene så Hubmaier som sin egen. Inne i kirken fant vi en innskrift: "Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." Men de hadde utelatt at de hadde alt felles.

Vi gikk ned til elva Donau. En mann viste oss stedet, ikke mer enn 120 fot fra elven, hvor Hubmaier ble brent levende, og vi så også stedet hvor hans kone to dager senere ble druknet. En stor bro på 80 fot står der nå. Når vi så dette stedet med våre egne øyne begynte våre hjerter å brenne idet vi tenke på våre kjære forfedre, hva de trodde og hva de gjorde.

(fortsettes)

Dette er del 17 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november og del 16 torsdag 1. desember.  Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937: 

Ingen kommentarer: