mandag, januar 09, 2017

En forbeder er gått hjem til Gud

En av Guds elskede venner har gått hjem til sin himmelske Far.

Det ble så stille, så stille, hjemme hos oss etterat vi fikk den vemodige beskjeden om at Eldbjørg Johnsen var død. Vi lot sorgen få rom og lot tårene renne.

Fredag ettermiddag sovnet hun fredfullt inn i Jesu armer. Med Eldbjørgs død har Norge mistet en av sine forbedere. Sammen med sin kjære Carl, ledet dette ekteparet Ungdom i Oppdrags bønnetjeneste i mange år. Med djup medfølelse for folk og land har Eldbjørg og Carl utøst sitt hjerte og bedt for Norge, for Israel, for Ungdom i Oppdrags mange misjonærer og for mange, mange andre. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for å få være venn med disse to som virkelig har lagt ned sitt liv for å be og sette sin lit til Herren.

Jeg husker Eldbjørg så godt fra de nasjonale bønnekonferansene på Grimerud. Hun elsket å være med. Da var hun i sitt rette element. Hun var med i inderlig bønn til Gud for vekkelse, fornyelse og for at mennesker skulle nås med evangeliet. Det hendte hun bar frem profetiske budskap. Alltid varsomt og forsiktig, alltid med et brennende hjerte.

Eldbjørg kjente Jesus og elsket Ham.

Det kunne sees utenpå. Det varme smilet, de rause klemmene og oppmuntringene hun ga bort. Hun frydet seg over det Gud gjorde på misjonsmarken og her hjemme. Ingen ting var for lite å takke Gud for! Og takknemligheten lå liksom utenpå henne. Ikke som noe påtatt. Dette var ekte. Eldbjørg var hel ved.

Jeg husker godt besøket fra Carl og Eldbjørg i Kristi himmelfartskapellet. På bildet ser du de to sitte i bønnehagen vår. De gledet seg over det Gud gjorde her, og ville så gjerne se stedet. De dro hjem oppglødet og klar til å ta fatt på bønnearbeidet de sto i på hjemstedet Kragerø. Jeg var så heldig å bli invitert til Kragerø for en tid tilbake for å ha et bønneseminar der i samarbeide med Frikirken, Metodistkirken, pinsemenigheten og baptistkirken. Det var godt og åpent å dele, og jeg visste, Carl og Eldbjørg hadde banet vei i bønn.

Eldbjørg ba med tårer. Hun hadde fått denne bønnens nådegave. Å be med henne var en følelse av at hun dro himmelen ned over oss. Eldbjørg ba med autoritet - ut fra kjennskapet og vennskapet hun hadde med Herren.

Nå er Eldbjørg hjemme. Når hun lukket øynene på fredag her i tiden er jeg trygg på at hun åpnet dem på den andre siden og så Jesus! Han som hun elsket over alt, sto der for å ta imot henne som Han elsket så høyt.

Det er bare gode minner etter Eldbjørg. Mine tanker og bønner går til Carl og til resten av familien som trenger å omsluttes av våre forbønner i tiden fremover. Det blir tomt uten Eldbjørg, veldig tomt.

Billedtekst: Eldbjørg og Carl i bønnehagen utenfor Kristi himmelfartskapellet. Foto: Ivar Johnsen

Ingen kommentarer: