tirsdag, januar 10, 2017

På randen av krig, del 24

En av de mange husene som står igjen etter det som var forsamlingen til Hutterianerne i Sabatisch i Slovakia.

30. juli reiste vi tilbake til Brünn i Moravia. Stedet har 500.000 innbyggere. Vi så på noe keramikk laget av fore forfedre (Hafer Geschirr). Utførelsen ble lovprist og snakket vel om. Vi så også deres arbeidsklær, service, fra årene 1535 til 1770 og alle slags gamle maskiner. Jeg kan ikke beskrive det alt sammen.

Om kvelden forlot vi Brünn med tog. Etter omlag en times reise ankom vi Austerlitz som har 6.000 innbyggere. Toget hadde 17 passasjervogner. De var overfylte. For det meste flatt landskap, av og til noen åser.

Ingen av husene til Bruderhof er å se mer. Hovedgaten går der husene en gang stod. Vi fant heller ikke noe tegn til gravlunden.

Den store Krønikeboken vår forteller historien om Austerlitz. Det var i 1529 at Jakob Hutter kom hit første gang. Han kom fra Sør-Tyrol. Her ble han forent med forsamlingen her. Her fant den store uenigheten og skismaet sted mellom lederne Sigmund Schützinger og Georg Zaunring. Jakob Hutter ble sendt tilbake til Tirol igjen for å redde og søke sjeler. Han sendte den ene gruppen etter den andre til Austerlitz. I år 1547 var det det allerede 25 husholdninger i dette nabolaget.

Når vi var ved vertshuset og kikket ut av vinduet så vi åtte kvinner og deres barn plukke aks, akkurat slik Rut gjorde i Bibelen. Vi gikk til rektor ved skolen og han leste for oss fra byens opptegnelser, i det han oversatte fra tsjekkisk til tysk: "Når Jakob Hutter reiste rundt i sine arbeidsklær, var det ingen som trodde han var en sjelevinner, og tok ham for å være en vanlig arbeidsmann. Det Bruderhof han etablerte i vårt land administrerte Meierhöfe (landområder eid av adelsmenn og klostre). De så etter vingårder for deres landeiere og tjente dem med ærlighet. I Austerlitz hadde anabaptistene godt rykte på seg for å være de beste veverne, møllere, urteleger og vanlige leger. De hadde de beste sykehusene og fiskedammene, de beste barberene, snekkerne, smedene, fargerne, skredderne. De ble lovprist for å være de beste fagarbeiderne i landet."

I 1770 ble en Bibel og en prekensamling funnet av en familie (mest sannsynlig fra regionen rundt Brünn, i det sørlige Moravia). Faren i familien var blitt kastet i fengsel og sonte tre år. Gamle skrifter kan ikke bli funnet mer, for enten var de blitt fjernet av folket eller blitt ødelagt i forbindelse med brann i de stråtekte takene.

Dette er et brev vi skrev til vårt fellesskap fra Austerlitz:

31. juli 1937 (lørdag)

Et brev til fellesskapet

Må Guds nåde, råd, nærvær og Hans Hellige Ånd, sammen med Hans barmhjertighet være med oss og forbli hos oss, Amen. 

Nå dere kjære brødre og søstre, i dag vil vi bruke anledningen nok en gang til å fortelle hvor vi er og hvordan vi har det. Lovet være Gud, i går ankom vi til Austerlitz trygt og godt ved 18.00-tiden.

Austerlitz er det første Bruderhof som ble etablert av brødrene fra Nikolsburg. Jakob Hutter kom fra Tirol i 1528 og 1529 til Auspitz og han ble døpt der. Det oppsto uenighet med Georg Zaunring og det førte til at 150 sjeler flyttet til Auzpitz i 1530.

1609 kom det til uenighet i Austerlitz med landeierne og ga opp fire Maierhöfe

1621 ble en bror skutt på dette stedet

1622 ble Austerlitz plyndret og de fattige brødrene og søstrene måtte bryte opp med tomme hender. De hadde levd 84 år i Austerlitz. Her hadde de vevstuer, garvere, velkjente verksteder, et keramikerverksted, og gode leger. I 1606 hadde de et eget sykehus, og de drev vingårdene til de store landeierne. I Austerlitz i dag finnes det store fabrikker og produserer sukker, driver med hermetisering, sement og murstein.

Klokken tre om ettermiddagen kjørte en god venn av oss, skolerektoren, oss til en predikant som bor i Herspitz, hvor en av våre kommuniteter har befunnet seg. Predikanten fortalte oss at i 1741 var doktor Zobel lege for keiser Josef II av Østerrike. Det var bakgrunnen for at keiseren garanterte borgerskap med trosfrihet. Allerede neste dag ble dekretet ført i pennen. Toleransediktet ble vist oss av skolerektoren.

Da var det at en viss Anna Kaver, en mor med en fire år gammel datter, flyktet barfotet herfra til Berlin, bare for å oppnå frihet til å kunne tro. Dette er en distanse på drøyt 321 kilometer. Skolerektoren fortalte oss at dette skjedde i 1770. En katolsk prest fant en Bibel og en bok med prekener i familiens hus og de som bodde der ble dømt til tre års fengsel.

Det er derfor ikke så merkelig at det ikke finnes noen av de gamle skriftene lenger. Han fortalte oss også at det ikke var så uvanlig at det brøt ut branner. Takene var av strå. Mange av disse brannene har nok ødelagt mye av det skriftlige materialet.

Søndag 1. august 1937. Klokken 10.00 om morgenen dro vi fra Austerlitz og dro til Brünn. Det var en overskyet dag med tåke. Det var et stort tog med mange passasjerer. Vi byttet tog i Brünn, og dro tilbake til Lundenburg. Vi passerte mange steder hvor det brukte å være Bruderhöfe. Nå levde det 2000-4000 mennesker på disse stedene. Jeg kan ikke beskrive alt. Innhøstingen var begynt. Regionen er vakker. Ikke langt herfra finner vi Praha, hovedstaden i Tsjekkoslovakia, som har over 100.000 innbyggere.

(fortsettes)
-----

Dette er del 24 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november, del 12 tirsdag 15. november, del tretten, onsdag 16. november, del 14 mandag 28.november, del 15 onsdag 30. november, del 16 torsdag 1. desember, del 17 mandag 6. desember, del 18 tirsdag 6. desember, del 19 torsdag 8. desember, del 20 fredag 16. desember, del 21 søndag 18.desember, del 22 onsdag 28. desember og del 23 torsdag 29. desember.  Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937.

Ingen kommentarer: