mandag, januar 08, 2018

Trond Giske og den hellige kua

2017 skulle bli året da vi gjenoppdaget synden. I alle slags miljøer ble ting som var skjult i mørket avdekket av et ubehagelig lys. Tafsing, trakassering, overgrep kom for en dag. Aviser, TV, Internett ble fylt av historier om kvinner og menn som kunne fortelle om overgrep av forskjellig karakter. Her i Norge ble Trond Giske avslørt, men han er ikke alene. Varslere har også meldt fra om seksuell trakassering i både Høyre og Kristelig Folkeparti, og vi kjenner også til litt eldre historier fra Fremskittspartiet.

Ingen ser ut til å gå fri. Heller ikke menigheter. Det skjer i en tid hvor det ikke er populært å snakke om synd. Men rett foran våre øyne, i full offentlighet avsløres syndens grelle styggedom. Og det hjelper lite at enkelte av de nye nådelærerne sier at kristne ikke lenger har synder å bekjenne. For også blant kristne foregår seksuell trakassering.

Men det er en ting få, om noen, snakker om. Trond Giske var innom det i sin offentlige syndsbekjennelse i Dagsryven, nemlig den rollen alkoholen spiller i denne sammenheng. Giske innrømmet at spriten hadde vært en medvirkende årsak.

Men få våger å sette dette på dagsorden: vår liberale holdning til alkohol. Den er Norges hellige ku.

Tabloidavisene skrev om det før jul: tusenvis av barn som gruet seg til julaften fordi far og mor drikker så mye. De kunne også fortelle om et helt nytt fenomen: voksne som må følge sine foreldre til avrusning på Borgestad-klinikken. Nå er det ikke bare mor og far som er utrygge personer for barn. Besteforeldre er blitt det også!

Men vi snakker ikke om det.

Norske politikere vil ha ytterligere liberalisering av norsk alkoholpolitikk, og nordmenn reiser til syden for å drikke seg snydens, mens Sjømannnskirkens folk må ta seg av barn som vandrer gatelangs fordi mor og far er sanseløst fulle.

Politiske møter og idrettsarrangementer og alkohol hører sammen. Men slik burde det ikke være. Absolutt ikke. Disse arenaene burde heller være alkoholfrie soner, hvor det ble diskutert politikk av edrue folk og hvor man kunne glede seg over store idrettsprestasjoner uten fyllesyke. 

Kanskje ble det mindre trakassering av det også?

Men dette snakker vi ikke om. Vi kan snakke om trakasseringen, men ikke om det som medvirker til at det blir slik, for det er en hellig ku som ingen vil slakte.

Det tristeste av alt er når også en menighet blir et utrygt sted for mennesker. Den som tar opp dette blir fort stemplet som moralist.

Ingen kommentarer: